fbpx

GBF | Grønland beboerforening

Sammen for Grønland og Nedre Tøyen

Torg og møteplasser

Offentlige torg og møteplasser finnes i mange former og fasonger og er viktige byrom for alle som bor og besøker et område. Noen få eksempler på områder som er regulert til torg og møteplass på Grønland og Nedre Tøyen eller umiddelbar nærhet er Rudolf Nilsens Plass, Elgesletta aktivitetspark, Sørli Plass, Enerhaugplassen, Enerløkka, Urtehagen, Gartnerløkka, plassen ved Grønland 14 og bakgård Breigata sameie og Seniorsenteret, Olafiagangen, Vaterlandsparken, Teaterplassen, Annette Thommessens Plass m.fl. Parker og grøntområder som er viktige for/i området er spesielt Vaterlandsparken, Akerselva Miljøpark, Grønland Park (Botsparken), Klosterenga Skulpturpark, Botanisk hage (Naturhistorisk museum) og Tøyenparken med Caltexløkka og Ola Narr Park / Ola Narr Hundepark.

Siden utforming og bruk av offentlige torg og møteplasser er viktige for å skape gode lokalsamfunn med gode rekreasjonsområder, oppvekst- og bomiljøer så har Oslo kommune sin egen kommunedelplan som gir føringer og veiledning for slike torg og møteplasser.

Til tross for gode føringer fra kommunen er bruken av begrensede arealer som torg og møteplasser ofte tautrekking over tid mellom mange ulike interessenter med ulike behov og ikke helt uvanlig kan en se Oslo kommune leie ut offentlig grunn til uteserveringer og vareutstilling/-marked samtidig som det mangler ikke-kommersielle arealer i samme område til barn og unge.

Balanse der det er ubalanse i dag er viktig for å skape bærekraftige lokalsamfunn for alle. Derfor er utviklingen og bruken av områdets torg og møteplasser en viktig for Grønland beboerforening.

Kommunedelplan for torg og møteplasser

Du kan lese mer om torg og møteplasser og kommunedelplan på Oslo kommunes sider. Nedenfor finner du noen utdrag fra planen som er viktig for rekreasjon, bomiljø og oppvekstmiljø:

  • Planens retningslinjer skal være veiledende for plan- og byggesaksbehandlingen.
  •  «Torg og møteplasser» forstås som allment tilgjengelige uterom, det vil si felles arenaer som er tilgjengelige for allmennheten.  De kan også ha andre viktige funksjoner i tillegg til å være torg og møteplasser.
  •  Nabolagets møteplasser prioritert i planen: I denne kommunedelplanen er fokus rettet mot bydelenes og nabolagets arenaer. Byens møteplasser fungerer gjerne både som møteplasser for beboere i nabolaget og for folk fra andre steder i byen.
  • R5.1a Norm for avstand til torg og møteplasser: Befolkningen i hele byggesonen bør ha tilgang til torg/plass, annen overordnet møteplass eller lokalt torg/møteplass innenfor en luftlinjeavstand på:
    • a. 200 meter i indre Oslo b. 300 meter i ytre by.
  •  Det er en økende forståelse for betydningen av det offentlige rom som sosial møteplass. Større kulturelt og etnisk mangfold tilsier behov for møteplasser der ulikhetene gis rom til å være tilstede. Intensivert bruk av uterommene og pågående fortetting øker konkurransen om uterommene. Særlig viktig er det å sikre tilrettelegging for barn, unge, eldre og andre som i stor grad er henvist til uterommene i sitt nærmiljø.
  •  Offentlighet: I planer og tiltak som berører plassene vist på plankart, jamfør § 1, skal deres funksjon som allment tilgjengelige møtesteder prioriteres og videreføres. Møteplassenes sosiale og integrerende rolle skal vektlegges, og tiltak som forhindrer eller reduserer mulighetene for slik utvikling skal unngås. Inngjerding tillates ikke, med unntak av areal regulert for sambruk med barnehagers uteareal. Fysisk overdekking tillates ikke, med unntak av mindre paviljonger for bruk knyttet til funksjon som torg og møteplass. Tiltak på eiendommer som grenser til torg og møteplasser skal i størst mulig grad støtte opp om disse og søke å øke attraktiviteten og tilgjengeligheten, for eksempel ved tilrettelegging for varierte funksjoner, og for publikumsrelaterte funksjoner i 1. etasje (bakkeplan). Tydelige skiller mellom allment tilgjengelige og private arealer skal tilstrebes, som ledd i å fremme bruk for alle.
  • Planen skal tilrettelegge for et bredt spekter av torg og møteplasser, det vil si:
    •  torg og møteplasser som gir rom for ulike aktiviteter og brukergrupper, herunder kunst og kultur, og gir rom for et mangfoldig og flerkulturelt byliv
    •  sørge for en god sammenhengende struktur av de ulike typene torg og møteplasser både for den tette byen og i ytre by
    •  tilrettelegge for barn og unges behov 
    •  sikre at møteplassene får en universell tilgjengelighet
    •  trygge byrom
    •  sikre lokalklimatiske og økologiske forhold
    •  vektlegge estetikk og kvalitet i gjennomføring av tiltakene
    •  drøfte mulighetene for å øke tilgjengelig gategrunn
  •  Tilrettelegging for bruk til ulike aktiviteter: Torg og møteplass skal legges til rette for sammensatt og variert bruk for ulike brukere, innenfor rammene som er vist på kartet og omtalt i disse bestemmelsene. Barns behov og deres mulighet for samhandling med ungdom og voksne skal ivaretas særskilt. Torg og møteplasser skal legges til rette for opphold, ulike aktiviteter og lek på en måte som skal bidra til samhandling mellom mennesker. Bruken og intensiteten i bruken kan variere mellom områdene, og over året og døgnet. Plassering av returpunkt for avfall på torg og møteplasser kan godtas, forutsatt god utforming, som arkitektonisk inngår som en del av plassens helhet.
  • Tilrettelegging for sitteplasser: Alle overordnete møteplasser og torg skal ha minimum 3 ulike allment tilgjengelige sittegrupper, plassert slik at det om sommeren er mulig å velge plassering i sol eller skygge. Skjermingstiltak mot vind, nedbør, støy og eksos skal vurderes. Ved vår/høstjevndøgn skal sitteplassene kunne ha minst 4 timer sollys. Det skal også være mulig å bruke noen sitteplasser om vinteren. Sittegruppene bør både ivareta behov for ro og orienteres mot områder med aktiviteter.
  •  Stedsidentitet: Tiltak på torg og møteplasser skal ta utgangspunkt i stedlige karaktertrekk, som kultur- og naturlandskap, kulturminner og historiske spor, bebyggelse, vann og vassdrag, grønnstruktur eller virksomheter, slik at lokal stedsidentitet styrkes og utvikles. For torg og møteplasser ved sjø, vann eller vassdrag skal bruken av vann som rekreasjons- og formingselement vektlegges. Gamle elve- og bekkelukkinger skal søkes gjenåpnet.
  • Bruk av vegetasjon og vann: Ved opparbeidelse av torg og møteplasser skal bruk av vegetasjon vektlegges for å sikre økt kvalitet, variasjon og opplevelser gjennom året. Vegetasjon skal benyttes aktivt som et arkitektonisk og identitetsskapende element men samtidig ikke bidra til å skape utrygghetsfølelse. Det skal i hvert enkelt tilfelle vurderes hvordan vegetasjon kan bidra til å styrke byens sammenhengende grønnstruktur. I de tilfeller hvor torg og møteplasser berører områder hvor det er mulig med gjenåpning av vassdrag, skal dette utnyttes som opplevelses- og estetisk element. Utvikling og oppgradering av plasser skal legge til rettefor slik gjenåpning. Håndtering av overflatevann skal som regel skje lokalt og utnyttes som opplevelses- og estetisk element.
  • R5.1d Inntil torg/møteplass: Planer og tiltak på eiendom som grenser inntil eller på annen måte vesentlig berører overordnet torg eller møteplass bør bidra til at plassen utvikles i samsvar med bestemmelsenes § 5. Publikumsrettede funksjoner bør lokaliseres i 1. etasje mot plassen, med gangatkomst fra plassen. Innkjøring til varelevering og parkeringsanlegg bør legges utenom plassen. Utforming av bebyggelse som fører til vesentlig begrensning av solinnfall på plassen eller øking av vind bør unngås. Terrengbearbeiding bør ta hensyn til eksisterende gate- og byromsstruktur. Konsekvenser av plan/tiltak bør beskrives og vurderes for hele plassen, både for plassens rolle som torg/møteplass for offentligheten, og funksjonelt og arkitektonisk. Tiltak for å opprettholde og styrke plassens funksjon som møteplass beskrives og vurderes.
  •  § 5.5 Overordnet forbindelse: Utvikling av overordnet forbindelse skal bidra til et nett av trygge, vakre, innbydende og sammenhengende gangbaserte forbindelser til og mellom byens torg og møteplasser. Trasévalg og geometri for ny overordnet forbindelse skal som regel underordne seg landskapets hovedtrekk. Broer, utsiktspunkter, steder langs vann og vassdrag og andre spesielle steder langs forbindelsen skal vektlegges særskilt som møteplasser, ved tilrettelegging og utforming.

Gårdsrom i den enkelte bygård

i tillegg til offentlige torg og møteplasser har de fleste lokaler bygårder egnede lukkede gårdsrom og grønt for de som bor i gården. Disse er viktige suppleringer til offentlige torg og møteplasser.

Akerselva Miljøpark

Høsten 1986 tok daværende miljøvernminister Sissel Rønbeck initiativ til et omfattende handlingsprogram for området langs Akerselva. Rønbeck ønsket å bevare områdets miljø- og kulturhistoriske verdier, med vekt på industri- og arbeiderhistorie. De store utbyggingsplanene på midten av 1980-tallet hadde satt disse verdiene i fare. Friområdene langs Akerselva var under press og viktige kulturminner fra industrialiseringens tidligste fase stod i fare for å forsvinne.

Les mer om Akerselva Miljøpark og egen kommunedelplan på hjemmesiden til Miljøforeningen Akerselvas Venner.

Rull til toppen